Tidlig middelalder i Europa
Europeisk tidlig middelalder er tiden fra ca. 500–1000 e.Kr.
Perioden preges av kirkens ekspansjon og makt i Europa, folkevandringer og starten på Det tysk-romerske riket
Kirken
Kirken i denne perioden ofte et bedre utbygd forvaltningssystem enn kongerikene. Kirken tilbød både tro, håp, mening og hjelp i hverdagen.
Paven i Roma ble den viktigste mann i kirken, siden Jesus sier til Peter at han skal bygge sin kirke på ham. Peter ble den første paven i Roma. Faktisk ble pavene så viktige at Kirkestaten var en egen stat med betydelige landområder i og rundt Roma fra 756–1870.
Folkevandringer
Fra 200–700 er det mange folkevandringer, spesielt fra germanske folk:
- Vestgotere i Spania
- Østgotere og langobarder i Italia
- Frankere og burgundere i Frankrike
- Vandaler i Nord-Afrika
- Anglere og Saksere i England
I perioden 400–600 var det så mange folkevandringer at tiden kalles Folkevandringstiden.
Hunernes (barbarenes) invasjon fra øst var en del av de utløsende årsakene til folkevandringene. Etter Attilas død i 453 trakk også hunerne seg tilbake fra Europa.
Store riker i tidlig middelalder
Frankerriket
Frankerriket ble grunnlagt av merovingerne på 400-tallet, før karolingerne tok over makten i 751. Pipin den lille fikk støtte fra paven til å avsette kongen. I bytte mot kronen så skulle Pipin sørge for å beskytte paven og Kirkestaten.
Pipins sønn, Karl den Store (747–814) er den mest kjente av karolingerne. Han utvidet riket betraktelig, og tvangskristnet sine undersåtter. Pave Leo 3. hadde måtte flykte fra Roma etter interne stridigheter, men Karl sørger for å få ham gjeninsatt som pave. 1. juledag år 800 blir Karl kronet til keiser av paven. Keiserrollen blir oppfattet som en videreføring av den gamle vestromerske keisermakten.
Riket blir delt i 843, der Østfrankerriket fortsetter etter hvert som Det tysk-romerske riket, mens Vestfrankerriket blir senere Frankrike.
Araberriket
Det arabiske riket oppstod etter Mohammeds død i 632. Før Mohammeds tid var midtøsten og den arabiske halvøy plassert langs viktige handelsruter, men det var mange ulike religioner. Trolig hadde Mohammeds Quraysh-stamme en polyteistisk religion.
Mohammed samlet styrker i Medina og inntok Mekka i 630. Han prøvde først å samarbeide med jøder og kristne i byene, men disse kvittet han seg etter hvert med gjennom fengslinger, drap og utkastelse.
Araberne utvidet riket sitt til den iberiske halvøy, Nord-Afrika, Midtøsten, Iran, Afghanistan. De tvangsismalimifiserte ikke, men de krevde ofte ekstra skatt fra kristne og jøder. Muslimske kvinner var underordnet mannen, og han kunne i spesielle tilfeller ha opptil 4 koner.
Matematikk og naturvitenskap utviklet seg fort i det arabiske riket på denne tiden, og de handlet med mange folk, både fjern og nær. Lærde arabere oversatte greske verker fra antikken til arabisk – det er ofte disse oversettelsene som vi har brukt i ettertid siden originale er blitt borte.
Herskerne som kom etter Mohammed kalles kalifer – araberriket splittet opp på 900-tallet, men de erobrede stedene fortsatte å være muslimske og å snakke arabisk.
Det østromerske riket
Ble også kalt Bysants og fantes mellom 395 (skillet mellom vest- og østromerriket) og 1453 (plyndringen av Konstantinopel). Hovedstaden i riket var Konstantinopel, grunnlagt av keiser Konstantin i 330 e.Kr. Byen heter i dag Istanbul, det gamle greske navnet for bystaten var Bysants, mens vikingene kalte det Miklagard.
Riket klarte aldri å ekspandere ordentlig, men det var likevel et sterkt rike da det i 1054 opplevde Det store skisma.
Related
Forrige: Antikken
Neste: Vikingtiden